Rogaland

TUNGENES FYR

Beliggenhet: Randaberg kommune i Rogaland
Opprettet: 1828
Funksjon: Innseilingsfyr
Utvikling: Dagens fyr er fra 1862.
Nedlagt og avbemannet i 1984.
Fyret ble erstattet av Bragen fyrlykt på søyle.
Vernestatus: Fredet etter Kulturminneloven 1998
Eier: Randaberg kommune fra 1989.

 

 

Tilhørende bygninger: Fyrmesterbolig 1938, fyrbetjentbolig 1957-58, uthus 1947, maskinhus, naust
Ny bruk: Jærmuseet
Tilkomst: Bilveg, kai m/molo + 300 m. Opningstider: 12.00 - 16.00 på søndager. Fra 1/7 til 10/8 alle dager 12 - 16
Bevertning: Kafeteria
Utleie: Selskaper på maks 50 personer. Omvisning og utleie etter avtale tlf. 51414100
Overnatting: Ingen
Se egen hjemmeside

Tungenes er det nordligste punktet på Jæren og ligger som en sentral utkikkspost ved innseilingen til Stavanger. Tungenes fyr ble første gang etablert i 1828 av Stavanger Havnekommisjon. Hensikten var primært å lede båttrafikken under sildefisket sikkert til byen. Etter hvert har fyret utvidet sin betydning til å bli et viktig seilingsmerke for all skipstrafikk i området. I takt med tiden ble fyret oppgradert flere ganger, fra å være et primitivt fyr med talglys og tranlamper til et elektrisk drevet med linse av 4. orden. Flere utbygginger ble foretatt på 1900-tallet, og hele anlegget består i dag av fire bygninger: fyrbygningen, uthusbygningen og to bolighus for fyrmester og fyrvoktere. Den landbaserte delen av fyret ble tatt ut av drift i 1984. I dag er det erstattet av ei lykt, som ligger på holmen “Bragen”, rett ut for neset. Navnet Tungenes Fyr er siden blitt et samlebegrep for bl.a. flere kulturelle og museale tiltak. Det blir drevet i regi av Randaberg kommune.


KULTURMINNER
Tungenes, eller “Neset”, som var et vanlig navn på området, omfatter hele den nordlige pynten av Jæren. Hele dette området er rikt på kulturminner, som strekker seg over et tidsrom fra eldre steinalder og til siste verdenskrig. En tur langs strendene fra Viste og ut til Tungenes vil avdekke sju tusen års historie - fra steinalderboplassen Svarthola, via noen tusen år yngre gravrøyser og bautasteiner, vel hundre år gamle steinnaust og steingarder og til bunkerser og kanonstillinger fra siste krig. Ved mange av disse kulturminnene vil en finne opplysningsskilt.
Ute ved Tungenes Fyr finnes også bevarte kulturminner. I Tungevågen, hvor det til ut på 1900-tallet lå et klyngetun, er det restaurert et steinnaust som den eneste gjenværende bygning fra den tid. Like ved fyret står restene av en kanonstilling fra siste krig. Ellers er en del eldre steingjerder blitt restaurert.


TUNET PÅ TUNGENES
Tunet på Tungenes består av fem bygninger. Selve fyrbygningen er restaurert og ført tilbake til ca. 1930. Maskinhuset var knyttet til drift av fyret og tåkeluren. Uthuset er i dag utstillingslokale. Fyrmesterboligen blir brukt som bolig knyttet til driften av anlegget.
 


KAFEEN
Betjentboligen ble bygt i 1957/58. Den er i dag noe ominnredet, og i første etasje finner vi kafeen, som består av et lite kjøkken og et samlingslokale. Kafeen holdes åpent parallelt med fyrmuseet, og drives i hovedsak på dugnadsbasis av frivillige lag og organisasjoner i samarbeid med kommunen. Foruten mat, kaffi, m.m. kan en også få kjøpt kort, plakater, brosjyrer og andre trykksaker med informasjon om Tungenes fyr, Sørreime-samlingen m.m.Kafelokalet benyttes i tillegg som utleielokale, og her holdes konserter, foredrag o.a. i kommunal og privat regi.

FYRMUSEET
For å vise ettertiden hvilken betydning fyrene har hatt langs våre kyster, er det opprettet en utstilling på Tungenes Fyr som viser den lange utviklingen “Fra bål til satelitt”. Dette er en utstilling om hvordan samfunn og privatpersoner gjorde det mulig å ferdes trygt langs leia i mørke og uvær. Vi følger utviklinga av seilingsmerkene langs kysten fra nordmenn begynte å ferdes sjøveien for 12.000 år siden og fram til i dag. Først kom dagmerkene, menneskebygte seilingsmerker, i form av gravrøyser i bronsealderen og siden varder, fra vikingetid og framover. Vi følger utviklingen med mer avanserte varder, steinkrosser og sjømerker av tre eller jern. For rundt 300 år siden ble grunnene markerte med staker og stenger, og på 1800-tallet kom flytende merker.
Utstillingen viser også utviklingen av fyra, som er kjent helt fra oldtidens Hellas og Egypt. Norges første egentlige fyr kom på Lindesnes i 1655 der talglys var lyskilden. Siden var også tranlamper og kullgryter benyttet. Gasslamper ble avløst av elektrisitet, og i vår tid benyttes elektroniske signal fra verdensrommet. For å forsterke lyset ble optiske virkemiddel benyttet i form av reflekterende messingplater, speil og glasslinser i forskjellige størrelser. Som en del av fyrmuseet er det blitt restaurert en tåkelur, nautofon, noen meter nordvestvest for fyrbygningen. Denne var i drift fra 1931.


SØRREIMESAMLINGEN
I overetasjen i Betjentboligen har Sørreimesamlingen fått fast plass. Denne storslåtte samlingen består av malerier av Oskar Sørreime, en av de fremste nålevende malerne på Jæren. Den er spesielt interessant fordi den både innholdsmessig og tidsmessig spenner over hans ulike perioder som kunstner. Samlingen er gitt som gave til Randaberg kommune av kunstneren og hans kone Idun. Det er utarbeidet en egen katalog, som selges i kafeen.


SJØBRUKSMUSEET
Sjøbruksmuseet ble åpnet i 1990 og viser hvilken betydning fisket og strendene hadde for beboerne langs denne delen av kysten. Særlig sildefisket og hummerfisket var viktig som inntektskilde til gardsdrifta. Fisk var i tillegg en viktig matressurs. Dessuten hentet bøndene tang og tare til bruk som gjødsel, og de fant vrakrester som ble brukt til byggemateriale. Sjøbruksmuseet ligger i Tungevågen, bare noen minutters gange fra Tungenes Fyr. Også i dag er Tungevågen intakt som et lite havnemiljø med naust og brygger. Slik danner stedet en fin og autentisk ramme rundt museet.

Selve utstillingen domineres av museets båtsamling: en åttring fra 1830-40-åra, en seksæring fra slutten av 1800-tallet, en 27 fots motorbåt fra mellomkrigstida og en vanlig færing. Dessuten finner vi her en av Norges største samlinger av restaurerte båtmotorer fra første verdenskrig og fram til rundt 1950.

Endelig består utstillingen av en god del sjøbruksutstyr fra tidligere tider, og som gir et godt tverrsnitt av hverdag og arbeidsliv for de som hadde sjøen som arbeidssted. Sjøbruksmuseet har et sterkt lokalt preg, men er også opprettet som et regionalt museumssamarbeid mellom Randaberg og Jærmuseet.


NATUREN
Tungenes er det definitive endepunktet for et særegent og vakkert landskap. Her ute er en omgitt av sjø på tre sider. Mot vest ligger Kvitsøy og åpne havet, mot øst Ryfylke-fjordene med sitt øy- og fjellrike, og mot nord den åpne Boknafjorden med Karmøy og Haugalandet som neste stopp.
Tungenes er med sin karakteristiske beliggenhet et yndet utfartssted for befolkningen på hele Nord-Jæren, og dessuten etter hvert et interessant sted å besøke også for utenlandske turister. Naturopplevelsene er storslåtte og rike i all slags vær og til alle tider, og med skipsleia like utenfor har en alltid følelsen av at noe skjer her.

En solnedgang i blankstille eller en høststorm når sjøen piskes til skum som legger seg som krem over lyngtuene, er opplevelser en sent glemmer.