Historie: Dyna fyrstasjon

Dyna 0410 057 kopiDyna 0410 057 17 kopiFra enkelt ledfyr til Oslos best beliggende selskapslokale på knappe 120 år.

Tekst: Per Roger Lauritzen
 
Mot slutten av 1800-tallet endret trafikkmønstret seg i Christiania havnebasseng. Det skyldes både at damskip gradvis overtok for seilskip, og at havneområdene i hovedstaden stadig ble større. Nå begynte stadig flere fartøy å foretrekke Vestre Løp mellom Bygdøy og Nakholmen. Løpet her var smalt og hadde en rekke grunner og skjær som var farlige for seilasen, og ikke noe fyrlys. Etter ønske fra sjøfarende, foreslo Christiania Havnevesen derfor å opprette et bemannet fyr i dette løpet. De mente at skjæret Dyna som lå kloss i hovedleia ville være en egnet plass for fyret. Skjæret skal ha hatt en jevn og slett overflate, nesten som en dyne, derav navnet.

Fyrplanene ble vedtatt og penger bevilget for budsjettet i 1875. Byggingen tok til på våren samme år og arbeidet gikk raskt frem. I løpet av sommeren ble det bygget en trebygning som skulle være bolig for fyrbetjeningen. Et tilbygg ble ført opp inntil boligen og fungerte som et slags uthus. Rundt deler av bygningen ble det bygget et steinkar for å beskytte huset. Naust var det dessverre ikke plass til på skjæret, så fyrfolket fikk kun en liten brygge på nordsiden til å fortøye båten sin ved. Christiania Havnevesen mente nok at forholdene så langt inne i havnebassenget ikke var verre enn at brygga fikk duge.

Noe særlig til lys ble heller ikke installerte, kun en liten oljelampe i et 6. ordens linseapparat. Det var plassert i et lite karnapp på boligens søndre vegg, i høyde med stueetasjen. Fyret brant fra 15. juli til 31. mai. Når fjorden var frosset til is var fyret slukket. Dyna fyr var ferdigbygd og tent første gang i 1875. Det ble bemannet med fyrvokter med husstand.

Gradvise forbedringer

Tåken kan, som mange vet, ligge tjukk i Oslofjorden. Det var derfor også krav fra de sjøfarende om et tåkesignal på Dyna. På taket av boligen ble det derfor bygget et lite tretårn med en tåkeklokke.. Som vanlig var klokken drevet av et urverk med lodder og ble trukket manuelt opp av fyrbetjeningen. Det var meget små forhold på skjæret, men kort vei til både Bygdøy og sentrum.

Første større ombygging på Dyna skjedde i 1898. Da ble karnappet fjernet og erstattet av et sekskantet lyktehus i støpejern. Der ble det så montert en 4. ordens linse og lyskarakteren ble endret til okkulterende. Samtidig ble fyrlyset skjermet med hvite og fargede sektorer.

Fyrlyset ble igjen forsterket i 1928, da både fyr og bolig ble elektrifisert. Tåkeklokken ble samtidig nedlagt og erstattet av et elektrisk tåkesignal, en nautofon. Dette var den første nautofonen som ble etablert på norskekysten (samtidig med Kvalen ved Haugesund). Nautofonen forårsaket et protestskriv fra Bygdøy Vel. De mente at den var til stor sjenanse for beboerne i området. De måtte imidlertid finne seg i at tåkesignalet var en del av det å bo ved sjøkanten i Norges viktigste havn. I 1928 fikk forresten også fyrbetjeningen endelig innfridd sitt ønske om mer plass ved at steinkaret rundt fyret ble utvidet på sørsiden av boligen.

Hverdager med utfordringer

Dyna fyrstasjon ble nok definitivt regnet som en av de bedre langs kysten, med sin relativt greie beliggenhet. Et tegn på trivsel må det også ha vært at i de første 30 årene etter århundreskiftet bodde det hele fire fyrvokterbarn samtidig på det lille skjæret! Og ikke nok med det, selv i en så liten verden som Dyna fyr var det flere husdyr. Her har fyrbetjeningen hatt både hund, katt og gris. Det sies at hønsene spankulerte på en hylle utenfor kjellervinduet.

Transporten var sjelden noe problem. Om sommeren gikk det vanligvis greit å bruke båt frem og tilbake til fyrskjæret. Om vinteren frøs ofte fjorden igjen, og da gikk man
på isen inn til Bygdøy eller Oslo. Når isen var usikker kom imidlertid utfordringene også her, men fyrfolk er en tøff rase! Barna ble da utstyrt med en planke under armen slik at de kunne berge seg om de trådde gjennom isen!

Folkene på Dyna fyr har også fått sin dose av havarier. I oktober 1954 var 10 000-tonneren ”Sunny Queen” på vei ut fra Oslo. Fyrvokter Hildeng hørte korte støt, kikket ut og så et svært fartøy med kurs rett på fyret! Få meter unna ble det slått bakk og roret lagt om, men for sent. Grunnstøting var uunngåelig. Fartøyet ble stående utenfor terrassen så nærme at fyrbetjeningen nesten kunne ta på den!

I 1956 ble Dyna fyr automatisert og avbemannet. Da hadde det bodd fem forskjellige fyrvokterfamilier her! Det ble installert gassreserve for nettstrømmen. Både fyr, tåkesignal og radiofyr ble opprettholdt som tidligere. Etter dette var det kun en tilsynsmann som hadde fast oppsyn med den lille fyrstasjonen. Bygningen ble så stående tom i mange år.

Nye tider

Utover på 1980-tallet var bygningen nå i så dårlig stand at Oslo Havnevesen vurderte riving av den gamle fyrbygningen. Heldigvis var det noen som så potensialet i det gamle anlegget og Dyna fyr ble reddet. I 1990 startet Oslo Havnevesen en omfattende restaurering av bygningen. Ønsket var nå å gjøre fyrboligen om til en sjømat-restaurant!
I 1992 kunne derfor ”Dyna Fyr A/S” åpne sine dører, og viste seg raskt å bli en stor suksess. Mange kaller stedet for byens best beliggende selskapslokale og det har blitt svært populært blant publikum. Her leies det ut til selskaper, konferanser, bryllup og andre arrangementer. Det er plass til maksimalt 40 gjester. De blir fraktet ut til fyret fra Honnørbrygga.

Bygningen er heldigvis lite endret utvendig, men innvendig er den totalrestaurert. Den har et lyst og elegant interiør i maritime farger. I tilbygget ved inngangen er det innredet et kjøkken med en liten bar. Flere menyer har navn etter fyr i området! Kjelleren er gradvis blitt sprengt ut for å gi plass til toaletter og garderober. Landingen er også fornyet bl.a. med en ny trebrygge. Det er ikke stor plass å bevege seg på under besøk på Dyna fyr, men uteplassen på sørsiden av bygningen er romslig. Her er det godt med bord og benker og en fabelaktig plass for en utepils eller noe annet forfriskende i sommersol! Her er en fantastisk utsikt over Indre Oslofjord! Båttrafikken går kloss inntil fyret. Danskebåtene og Kielbåtene fyller opp sundet ved passering. På Dyna sitter man da nærmest og ser rett opp på de store båtene som ofte gir et klemt i hornet til fyrgjestene!

Fakta:

Dyna fyrstasjon
Beliggenhet: På skjær utenfor Bygdøy.
Kommune: Oslo
Tent: 1875. Automatisert og avbemannet: 1956
Tårnets høyde:12,4 m
Lysets høyde over høyvann: 5,6 m
Lysvidde: 16,5 km
Eier: Oslo havnevesen
Fredet: Nei

Per Roger Lauritzen er medlem av Norsk fyrhistorisk forening og redaktør for NAFs veibok. Han har også skrevet mange bøker om norsk natur, historie og turmuligheter.

Denne teksten var først trykket i Magasinet Kulturarven.

Rapport fra landsmøte 2018

Landsmote2018Landsmote2018 2Landsmøte i Norsk Fyrhistorisk Forening 2018 ble avholdt i Oslo lørdag 14. april.

Tekst: Ola Sendstad

Annenhvert år avholder Norsk Fyrhistorisk Forening sitt landsmøte med fyrhistorisk fagseminar på en fyrstasjon. Annenhvert år avholdes det i en noe mindre form i Oslo. I 2018 ble landsmøtet avholdt i Oslo i Kulturvernets hus. Det var 25 deltakere og representanter fra 10 fyrstasjoner.

Et livlig landsmøte

Det var i år ingen innmeldte saker utover de vanlige landsmøtesakene og styrets forslag til årsmelding og årsplan ble vedtatt med kun små merknader. Allikevel var det et livlig møte med mange idéer og innspill til styret. Fjorårets tilbakelagte begivenheter med 20-års-jubileum og tildeling av Europa Nostra-prisen fikk nødvendigvis en del fokus. Diplom fra Europa Nostra var trykket opp til alle representaner tilknyttet et fyr. Den nye prosjektstøtteordningen som foreningen har opprettet etter gave fra Sparebankstiftelsen DNB fikk også en del oppmerksomhet og skryt.

Styret uttrykte selv bekymring rundt den økonomiske situasjonen i foreningen. Kystverket har tildelt midre midler enn tidligere. Samtidig ønsker både allmennheten og medlemmer stadig mer ut av Fyrhistorisk forening og fyr.no. Foreningen trenger å øke inntektene. Dette er en viktig utfordring for det nye styret.

Nye styremedlemmer

Valgkomiteens innstilling til nye styremedlemmer ble vedtatt. Tore Berntsen går ut av styret etter flere å som nestleder. Jan Erik Westergaard og Anne-Lise Valaas går også ut etter fullført periode. Heidi Eikremsvik kommer inn som ny nestleder fra region Vest, Henriette Skjæveland er nytt styremedlem fra region Sør-øst og Inge Westad er nytt varamedlem fra region Midt Norge. Styreleder Tormod Steen takket stort for innsatsen fra de som går ut og ønsket de nye styremedlemmene velkommen.

- NFHF har et sterkt styre til å lede foreningen videre.

HER er informasjon om styret i NFHF.

Faglige innlegg

Etter selve landsmøtet var det presentasjoner fra Kulturvernforbundet ved Synne Corell, fra Lindesnes fyr ved Simen Lunøe Pihl og fra arkitekt Trine Mathea Skjeltorp om sitt arbeid for kartlegging av muligheter for ny bruk av Torbjørnskjær fyr. Medlem Harald Elling Ulvestad fortalte om bokprosjektet "Fyrbyggeren".

 

Nesodden tåkeklokke tilbakeføres

Nesodden 2018

Nesodden 1932

Nesodden historielag er nå i full gang med å tilbakeføre Nesodden tåkeklokke til sin opprinnelige sveitserstil.

Tekst: Ola Sendstad

Nesodden tåkeklokke er vår eldste frittstående tåkeklokke, opprettet i 1883. Tretårnet var opprinnelig bygget i sveitserstil med fire arker med spir, men ble ombygget og fikk flatt tak en gang mellom 1938 og 1950. Tåkeklokken ble nedlagt i 1987. Klokketårnet eies i dag av Nesodden kommune, overtatt fra Kystverket i 1994.

Klokketårnet har stått i dårlig forfatning i mange år, men nå er det altså igangsatt et større arbeid med tilbakeføring til sveitserstil. Prosjektet startet rett før påske med demontering for å finne tilbake til opprinnelig konstruksjon. Prosjektleder og nestler i Nesodden historielag Erik Jakobsen tror og håper at en god del av det eksisterende materialet kan bevares. Nå er en lokal tømrermester i gang med tilbakeføringen, som er planlagt fullført i løpet av sommeren. I sveitserstil vil klokketårnet bli noe høyere enn i dag og nok bli et enda tydeligere identitetsskaper, der det står ytterst på Nesoddtangen, mens 10 000 båtpendlere passerer hver dag.

Det er Nesodden historielag som har initiert og driver prosjektet, med økonomisk støtte fra Nesodden kommune og Sparebankstiftelsen DNB. Historielaget vil også påta seg ansvar for vedlikehold framover. Honnør til dem for engasjement og ansvar for et viktig kulturminne.

Det blir spennende å se hvordan klokketårnet vil framstå når tilbakeføringen er fullført.

HER kan du lese mer om Nesodden tåkeklokke

Ærfugl på Feistein

DSC 2716DSC 1789 DSC7547Feistein Fyr Venneforening har satt opp rugekasser for ærfugl på Feistein.

Tekst: Ola Sendstad

Flere av fyra i Norge opplever et økende antall besøkende. Dette kan ofte føre til økt belastning på naturen rundt. Naturen er noe av det flotte med å beøke fyr og det er viktig å ta hensyn for at også naturen bevares.

På Feistein har de nå forsøkt å hjelpe de mange ærfuglene som ruger på holmen, og som lett forstyrres av folk. Styreleder i Feistein fyr venneforening Gaute Bjorland forteller at etter å ha sittet å spist et sted ved fyret, kunne de ofte plutselig oppdage at det lå en ærfugl bare én meter unna. I tillegg er det et problem for ærfuglene at et økende antall måker er veldig aggressive mot ærfuglene. Derfor har venneforeningen nå satt ut flere små rugekasser.

Det blir spennende å se om ærfuglen liker de ny boligene, sier Bjorland. Det vil de kanskje finne ut når de starter sesongen med dagstur for medlemmer søndag 13. mai.

Kanskje det blir gode puter med ærfugldun for overnattende på Feistein med tida?

HER kan du lese mer om Feistein fyr.

 

 

Landsmøte 2018

KavringenHavnefyrOsloEJEllingsvekopi

Landsmøte i Norsk Fyrhistorisk Forening 2018 avholdes i Oslo lørdag 14. april.

Tekst: Ola Sendstad

Norsk Fyrhistorisk Forening ønsker alle medlemmer velkommen til landsmøte i våre lokaler i Øvre Slottsgate 2b i Oslo, 14.april, klokken 10:00 - 14:00.

På programmet er:

Landsmøtet

Lunsj

Innlegg fra Kulturvernforbundet, ved styremedlem i Kulturvernforbundet Synne Corell

Innlegg fra Kystverkmusea, ved museumsfaglig rådgiver på Lindesnes fyr Simen Lunøe Pihl

Presentasjon av prosjekt vedrørende ny bruk av Torbjørnskjær fyr, ved arkitekt Trine Mathea Skjeltorp

Saksliste og sakspapirer er sendt ut til alle medlemmer.

Påmelding til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vi legger et aktivt år bak oss og har mye spennende foran oss. Vi sees i Oslo!

 

Veileder til prosjektstøtte

GaveEtter gave fra Sparebankstiftelsen DNB deler Norsk Fyrhistorisk Forening(NFHF) nå ut prosjektstøtte for tilrettelegging for bruk av fyr.

Tekst: Ola Sendstad

Norske fyrstasjoner er viktige nasjonale kulturminner. Bruk av fyrstasjonene er nødvendig for å kunne bevare dem over tid. Fyrene er en del av vår felles kulturarv og bør i størst mulig grad være tilgjengelig for allmennheten.

Sparebankstiftelsen DNB har bevilget penger til Norsk Fyrhistorisk Forening(NFHF) for prosjekter innen tilrettelegging av fyrene til ny bruk.

Formål

Formålet med prosjektstøtten er fysisk tilrettelegging av norske fyrstasjoner etter en strategi om bevaring gjennom bruk.

Hva kan få støtte

Det kan gis tilskudd til fysiske permanente tiltak  på norske fyrstasjoner som gjør dem bedre tilrettelagt for bruk eller tilgjengelig for flere. Prosjekter som støttes kan for eksempel være utbedring/sikring av stier, rekkverk, skilting, belysning, toalettfasiliteter, kjøkken, tilrettelegging for overnatting, ovner, brannsikring, aggregat
eller innkjøp av båt til frakt av besøkende.

Ved vurdering av søknader vil det legges vekt på at tiltakene tilrettelegger for allment tilgjengelig bruk, uten å gå på bekostning av bevaringsverdi til fyrstasjonene eller omkringliggende landskap.

Det gis bare tilskudd til prosjekter som skal gjennomføres innen ett år etter tilsagn.

Det kan både søkes om fullfinansiering og delfinansiering av prosjekter. Tilskudd vil kunne være i størrelsesorden 5 000 - 100 000 kroner.

Hvem kan søke

Den som søker må være langsiktig leietaker eller eier på en norsk fyrstasjon, være medlem  av Norsk Fyrhistorisk Forening og dele foreningens mål om bevaring og tilgjengeliggjøring for allmenheten.

Hva kan ikke få støtte

I denne tilskuddsordningen gis det ikke støtte til immaterielle eller midlertidige tiltak som dokumentasjon, drift av organisasjon, kurs, bøker eller arrangement. Det vil ikke gis tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter.

Hvordan søke

Søknad om prosjektstøtte sendes til NFHF per e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 15.05.18.

Søknaden må inneholde navn på søker som tilsvarer medlemskap i NFHF, navn og kontaktinformasjon på ansvarlig kontaktperson, søknadssum, budsjett, beskrivelse av prosjektet og tidsplan. Beskriv gjerne hvordan tiltaket vil bedre eller utløse bruk og eventuelt hvilke hensyn som er tatt til fyrets bevaringsverdi. Legg ved bilder av situasjonen som ønskes forbedret hvis dette er relevant.

Spørsmål angående tilskuddsordningen kan rettes til Ola Sendstad, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 416 02 046

Styret i NFHF vil behandle innkomne søknader innen 15.06.2018.

Rapport

Etter fullført prosjekt vil det bli krevd en enkel rapport med beskrivelse, bilder og regnskap.

 

Les mer om gaven fra Sparebankstiftelsen DNB HER

 

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 123 gjester og ingen medlemmer på besøk.