Historien om Villa fyr

Villa2I 1838 kom 70 mann til den avsidesliggende øya Villa som ligger i Flatanger på kysten av Midt-Norge, 125 km (200 km med båt) nord for Trondheim. Hva skulle de gjøre her på den ytterste øy? De skulle bygge et fyr og de fasiliteter som trengtes; arbeidsbrakke, kai, naust, lager, bolig. Alt skulle være ferdig til høsten året etter. Det var en formidabel oppgave, uten vei, uten telefon, uten elektrisitet.

Tekst: Reidar Lindseth

Fyret

Resultatet vet vi, Norges og trolig verdens nordligste (i 1839) fyr ble tent 1. september 1839. Fyrets funksjon generelt var å trygge ferdselen til sjøs for alle, og spesielt å trygge handelsruter til Nord-Norge. Den farefulle seilas mot nord, og de rike fiskeressursene der, skulle sikres. Stortinget bevilget penger i 1836, i 1837 ble avtaler, planer og tegninger for prosjektet ferdig. Tidlig vår 1838 ankom arbeiderne. Første år bygde de arbeidsbrakke, bolig for fyrvokteren, 2 lagerhus, smie, kai og naust. Så ble det pause fra 1. nov til 1. mars. I mars 1839 kom de tilbake og bygde fyret, som var ferdig til planlagt dato; 1. september. Hele byggeprosessen ble ledet av Amund Hanssen, 35 år gammel. Ungkar da han kom, men ble gift med en lokal dame og fikk 5 barn.

Fyret er sekskantet og bygd av granittstein, kleberstein og murstein, i alt 55.000 stein. I tillegg en flott utvendig jerntrapp, som står like fint i dag, og flere smi- og støpejerns-konstruksjoner innvendig og på toppen.

Lederen av det norske fyrvesen, Claudius Schive, ville ha en "gammel og velprøvet" metode på et så avsides sted. Derfor ble fyret bygget som et kullfyr. En levende flamme i fyrets øverste etasje var synlig 18 nautiske mil (33 km) utover havet. Det var selve kullet som brant, som i en esse, med trekk-kanaler fra nederste del av bygningen. Trekkåpningene sees også i dag på alle 6 sider. Flammen skulle være ca 1 meter høy. Den skulle brenne fra 1. september til 25. april. Det gikk med 400-500 tønner kull, og noe ved, hvert år - ca to tønner pr. dag. Kullet måtte være av god kvalitet, og Parrolcoal ble kjøpt fra Skottland og Canalcoal fra England. Denne gamle metoden ble brukt i 20 år.

I 1859 ble fyret ombygd for å bruke olje. Det ble ny topp, franske linser (andre orden) og speil, et "moderne" fyr, med blink hvert 4. min. Villa er dermed trolig det siste fyr i verden som ble bygd som kullfyr og det siste som hadde en levende kullflamme. Fyret var i drift til 25. april 1890. Flere nye fyr i området hadde da gjort Villa fyr overflødig.

Loser

Øya hadde hatt flere loser før 1890, men etter nedleggelsen ble fyrassistentenes bolig tatt i bruk av losene og fyret ble observasjonstårn. De drev losing utover 1900-tallet. Den siste losfamilien flyttet herfra i 1939. 1940-1945 var Villa en observasjonspost. Fra 1945 var fyret og boligen forlatt, og begge forfalt. Den siste faste innbygger på øya flyttet i 1955, og husene er nå feriehus. Mens det var fyrvoktere, assistenter, loser og fiskere var Villa et levende samfunn med voksne og barn, hverdag og fest. Nå er det noen feriehus og mange besøkende om sommeren, resten av året er det stillheten, vinterstormer og naturen som rår.

Bevaring og ny bruk

På 30 år hadde forfallet kommet langt, men noen lokale ildsjeler så historien og verdien i anlegget på Villa, og tok initiativ til en redningsaksjon. Villa Fyr Venneforening(VFV) ble stiftet 3. april 1976. Målet deres er restaurering og bevaring av det gamle fyranlegget, som i dag består av et hus, en kai, et naust og selvfølgelig fyret. I de 40 år som har gått er det lagt ned et enormt arbeid.

Fyret har fått ny topp. Den nye ligner den fra 1839, men er ikke en tilbakeføring, men et vernebygg. Trappen er sandblåst og malt og fyret er kalket, og restaurering på murene har vært nødvendig. Huset er restaurert: nytt tak, skifting av vinduer, maling ute og inne, vannforsyning, solcellestrøm, nye vedovner og mye annet. Naust og kai er utbedret og vedlikeholdt.
Etter at det meste har vært eid av det offentlige, er nå hele anlegget overdratt til venneforeningen. I 1999 ble hele anlegget fredet. Alt arbeid på anlegget forgår i nært samarbeid med kulturminnemyndighetene. Hele anlegget framstår nå i god stand. Men som mange lesere her godt vet er vedlikehold på et værhardt område en evigvarende oppgave.

Venneforeningen legger også ned et godt arbeid med å presentere fyret som et kulturminne. Både fyret og omgivelsene er en severdighet og det legges til rette for besøk. Det er utarbeidet en brosjyre om fyrstasjonen. Stien fra kaia til fyret er merket, det holdes åpne dager med guiding og salg av mat. Boligen leies ut til overnatting, noe som er en spesiell opplevelse. Venneforeningen har også suvenirer, krus og t-skjorter. Utsikten fra toppen av fyret er fabelaktig. Anlegget ligger midt i et marint kulturlandskap. Venneforeningen anslår 4000-5000 personer besøker fyret hvert år.

Til slutt en liten utfordring til lesere av fyr.no:

1. Har noen kunnskap om det var fyr med åpen flamme som ble bygd senere enn 1839, og som var i drift etter 1859?
2. Kan det ha eksistert fyr lenger nord enn N 64° 32’ i 1839?
Send kommentarer til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Reidar Lindseth er styremedlem i Villa fyr venneforening og medlem av Norsk Fyrshistorisk Forening

HER kan du lese mer om Villa fyr

Bidra til ny film fra Grasøyane fyr

Stor total Fyrhistorisk forening 2 kopiFyrtarn Fyrhistorisk 2 kopiEn ny kortfilm fra Grasøyane fyrstasjon er akkurat ferdig. Nå pågår en crowdfunding for å få filmen distribuert ut til så mange som mulig.

Tekst: Ola Sendstad

Det er filmskaper Ole-Andre Rønneberg som de siste to årene har arbeidet med filmen Fyrvaktaren med utgangspunkt i Grasøyane fyr. Med seg har han hatt filmfotograf Tor Sivertstøl som tidligere har filmet mange episoder av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Filmen handler om en godt voksen mann som lever alene på et fyr. En dag finner han ei skadet havfrue i vannkanten. Det griper inni det ellers så rutinepregede livet på fyret.

Opptakene til filmen er nå ferdig og har foregått på Grasøyane fyrstasjon. Som for mange andre var fyr.no utgangspunktet da Rønneberg skulle finne hvilket fyr han ville besøke. Etter å ha klikket seg nedover fyrene langs kysten endte han på Grasøyane. Det ble de godt fornøyd med. Plassen er heilt fantastisk! Alle som var med å filme der likte seg utruleg godt ute i havgapet, forteller han.

Nå er planen til Rønneberg å få filmen vist på festivaler og etterhvert nå ut til så mange som mulig. For en film som dette krever det finansiering og gjennom crowdfunding, på bidra.no, er målet å oppnå 30 000,-. Som vanlig innen slik finansiering vil alle som støtter med et visst beløp få en gave. Ved å bidra kan man få et 30 x 40 cm fotografi fra filmen, signert av regissøren. Man vil også få en direkte tilgang til filmen via en link som er aktiv i 48 timer. Hvis du ble interessert i filmen er nok dette den raskeste og enkleste måten å få se den på.

HER kan du lese mer om filmen, se trailer og bidra til crowdfunding.

HER kan du lese mer om Grasøyane fyrstasjon.

Statsbudsjett uten ambisjoner for fyra

Hestskjaeret Marianne JohnsenRegjeringen har nå kommet med sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Hvor ble det av kystkulturen?

Tekst: Ola Sendstad

Med stor innsats, flere nye prosjekter og økt oppmerksomhet er det mange frivillige på fyr som hadde håpet på en satsning nå. Det kom ikke.

Uklart for Kystverket

For bevaringsarbeidet for fyrstasjonene i statens eie er det budsjettet til Kystverket som er mest avgjørende. Justert for prisvekst får Kystverket samme overføring som i fjor. I teksten står det som et mål at arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet for fredede fyrbygninger videreføres. Dette er bra, men det følger altså ikke med noen økte bevilgninger. Etterslepet er på kroner 255 millioner, bare på de fredede fyrstasjonene. Totalt er vedlikeholdsetterslepets på Kystverkets fyrstasjoner på 448 millioner. Det er ikke noe i dette budsjettet som gjør Kystverket eller frivilligheten i bedre stand til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

I fjorårets budsjett var det et eget avsnitt om Kystkultur, med en øremerking på kroner 10,3 millioner. Dette gikk til delfinansiering av Kystverkmusea (10 millioner) og Norsk Fyrhistorisk Forening (300 000,-). I det nå foreslåtte budsjettet er hele avsnittet og øremerkinga fjernet. Hvor ble det av kystkulturen? Kystverkmusea er ikke nevnt noe sted i budsjettet, i motsetning til både Norsk Vegmuseum og Norsk Jernbanemuseum. Norsk Fyrhistorisk Forening, frivilligheten generelt eller ny bruk av fyrstasjonene er heller ikke nevnt.

Hvis dette budsjettet blir vedtatt må Kystverket prioritere både de fredede fyrstasjonene, Kystverkmusea og frivilligheten opp mot behovene til all maritim infrastruktur og egen drift.

Bra MVA-kompensasjon

Det er veldig positivt med en økning av potten til momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Dette betyr noe for venneforeningene på fyra. Kompensasjonen økes med 134 millioner kroner, i underkant av 10%. Med tanke på at de frivillige på fyr i stor grad arbeider på offentlig eiendom, så er det kanskje ikke for mye å forvente å slippe å betale MVA på utgiftene sine? Man er fremdeles langt unna full momskompensasjon.

Stillestående for Kulturminnefondet

Fyrstasjonene i privat eie kan søke om midler fra Kulturminnefondet. Her er det foreslått en økning på 4,1 millioner kroner. Dessverre er dette alt for lite med tanke på økningen i antall søknader. Satsningen på Kulturminnefondet som var skissert i Regjeringserklæringen blir stort sett spist opp av prisveksten.

Oppsummering

Det foreslåtte budsjettet er noe positivt for norsk frivillighet, uambisiøst for kulturvernet og fullt av usikkerhet for fyra, fyrhistoria og det frivillige bevaringsarbeidet for fyr. Norsk Fyrhistorisk Forening fortsetter arbeidet for å bedre dette!

 

Ola Sendstad er arkitekt og daglig leder for Norsk Fyrhistorisk Forening

Knud på Katland

Katland sjosproytimage3Katland er i vinden for tida. Ikke lenge etter stor feiring av fyret, så var "Knud" på besøk og herjet med 140-årsjubilanten.

Tekst: Henriette Skjæveland

Vi har hørt og lest om de voldsomme herjingene som har vært på Søndre Katland Fyr gjennom historien. Sist men ikke minst i venneforeningens nyutgitte bok, En bolig på et lite skjær, skrevet av Arthur Danielsen Jr. Tittelen var vel gjennomtenkt av forfatteren og det er ved slike anledninger den virkelig kommer til sin rett.

Historien forteller at fyret har vært fylt med vann og gjenstander samlet i bunnen av fyret, og det var nettopp det som skjedde da ekstremværet "Knud" kom på besøk. Fredag 21.september ble det meldt om uvær, folk ble anbefalt å holde seg inne, eiendeler som ikke var festet måtte man bare ta sjansen på stod til uværet var forbi.

Så er det noen spesielt med Katland for oss Farsundsfolk. Hvor ille er det der ute når det koker inne i havnebassenget? En av beboerne Magne Storøy tok med seg fotoapparatet til Loshavn og tok bilder han delte videre på sosiale medier som Facebook og Instagram. Vi var alle meget fasinert! For et skue å få se bilder av kjempebølgene som slår mot fyrveggen!

Men for oss som har hørt disse historiene fra da fyret var bebodd (mellom 1878 og 1948), surret det en urolig tanke i bakhodet. Går alt bra med fyret denne gangen? En drøy uke etter uværet kom jeg meg ut til "skjæret". Nok en gang var det for urolig i havna for å legge til, så jeg måtte bare hoppe i land. I stedet for å låse meg inn, valgte jeg å følge magefølelsen og gå rundt fyret først. Den lille potetåkeren min var det ikke en jordflekk igjen av. Jeg skulle ha tatt opp potetene og tatt inn jorda i fyret, men ville la de stå under jubileet 1. September. Det ble aldri godt nok vær til å ta den turen.

Da jeg rundet hjørnet til sydveggen møtte jeg det jeg fryktet; vinduet i 2. etasje var slått inn. Urolig for hva som møter meg inni fyret låser jeg opp inngangsdøra som ligger på nordsiden. Innenfor ligger rester av materialer, vannkanner og andre løse gjenstander. Det er tydelig å se at vannet har stått en god halvmeter oppover veggene. Trappa opp til 2. etasje er fylt med plank og løse gjenstander, og når jeg kommer opp er nesten hele etasjen fylt med kledning, møbler er kastet rundt og til andre rom. "Knud" har gitt jubilanten en skikkelig rundjuling!

I rommet hvor det åpne vinduet er hadde vi tatt bort panelet på veggene, og taket stod med støttende stolper. Alt var røsket ned. Det gjenstod mye restaureringsarbeid innvendig på fyret, og det var en rustikk stil. Samtidig var det hyggelig å lage til bord og sitteplasser. Jeg hadde tidligere samme uke kjøpt inn nye støvsugerposer slik at vi kunne få tatt bort murstøv som har vært i fyret etter noen av vinduene som var murt igjen ble åpnet. Da jeg kom i land fra den sørgelige befaringen møtte jeg butikkdamen som hadde solgt meg posene. Hun spurte høflig om det ble riktig type poser, hvor jeg måtte svare at det blir en stund til vi trenger dem. Det ligger masse sand og fliser i hauger på alle gulvene, i tillegg til alle materialene og møblene.

Det er nok mange værutsatte fyr langs Norskekysten, men vi velger å påstå at Søndre Katland til tider har det ekstra tøft. Det må ha vært en tøff plass å være fyrvokter og bo her med sine familier. Været og havet må vi ha respekt for! Det er en av tingene som gir foreningen til tider ekstra hodebry og bekymringer. Men samtidig gjør det stedet og fyret ekstra spesielt!

Henriette Skjæveland er styremedlem i venneforeningen for Søndre Katland fyr og i Norsk Fyrhistorisk Forening.

HER kan du lese festtale for Søndre Katland fyr.

HER kan du lese mer om fyrstasjonen.

 

Tåkeklokka ferdig på Nesodden

IMG 9684Liv og ErikLørdag den 15. september var det endelig offisiell åpning av Nesodden tåkeklokke på Nesoddtangen.

Tekst: André Schau

Dette var en dag som mange innbyggere på Nesodden hadde ventet lenge på! Klokketårnet var nymalt og pyntet med norske flagg for den store dagen. Det var flott høstvær og mellom 100 og 200 mennesker hadde møtt frem for å delta på arrangementet. Agendaen for arrangementet var innholdsrik med mange taler, takke-taler, musikalske innslag samt klokkeklang. Nesodden historielag stod for serveringen.

Restaureringen av Nesodden tåkeklokke er et økonomisk samarbeid mellom Nesodden kommune, Nesodden historielag og Sparebankstiftelsen DNB. Det var taler fra historielagets leder, Eli Vinje, fra Nesoddens ordfører, Truls Wickholm og fra Sparebankstiftelsens representant. Vi fikk også høre historier fra etterkommere av den første tilsynsmannen ved tåkeklokka og den nærliggende fyrlykten. Til slutt ble Nesodden tåkeklokke offisielt gjenåpnet av ordfører med snorklipping, applaus og tre slag i tåkeklokka.

Nesodden tåkeklokke ble opprettet i 1883 som den første frittstående tåkeklokken i Norge. Den var derfor en pilot og bygd noe annerledes enn de øvrige. Klokketårnet var bygd i utpreget sveitserstil og med særegen ornamentikk som bl.a. spir. Det er bygd kun 12 frittstående tåkeklokker på norskekysten. Mellom 1938 og 1950 ble dessverre klokketårnet bygd om til flatt tak. Dermed mistet den mye av sin opprinnelighet og sveitserstilen ble også borte. Nesodden tåkeklokke ble nedlagt i 1987. Kystverket overførte eierskapet av tåkeklokka
til Nesodden kommune i 1994. Nesodden historielag fikk en avtale med kommunen hvor de stod for vedlikeholdet av bygningen.

Klokketårnet hadde allikevel fått for lite vedlikehold gjennom årene og forfallet satte inn. Historielaget innså at det etterhvert måtte inn større midler for å få satt klokketårnet i skikkelig stand. Spørsmålet ble etterhvert: Skal klokketårnet i fremtiden ha sitt originale utseende i sveitserstil eller sitt flate tak fra etterkrigstiden?

Prosessen med restaureringen av dette klokketårnet har vært lang og kronglete; det er 12 år siden Nesodden historielag startet prosessen med kommunen for å få restaurert klokketårnet. Kommunen viste i mange år liten eller ingen interesse. Nesodden kommune stemte lenge for å beholde det nye utseende da de bl.a. mente at «den nye terminalen fra 2009 var bygd som klokketårnet» samt at «ingen innbyggere på Nesodden i dag ville huske tåkeklokkens originale utseende»! Denne argumentasjonen ble møtt forundring og lite begeistring i historielaget. De fortsatte arbeidet og tilbød kommunen et spleiselag for å få satt klokketårnet i stand.

Historielaget var tydelige på at de ønsket klokketårnet tilbakeført i opprinnelig stil. Responsen var lunken de første årene. Men takket være utrettelig innsats og tålmodighet fra tidligere leder, Aaste Eggen, gav historielaget ikke opp kampen. Gjennom mange år har historielaget også fått støtte og bistand av undertegnede, fyrentusiast og styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening (NFHF). Jeg har arbeidet med dokumentasjonen og funnet originaltegninger og gamle foto.

Saken tok en ny vending i 2017 da Liv Jessen tok tak i saken. Sparebankstiftelsen DNB ønsket å bidra med betydelige midler i prosessen, men på en betingelse; at restaureringen av klokketårnet ble utført i opprinnelig sveitserstil. Nå måtte man gjenskape dette sjeldne kulturminne slik det en gang var. Etter at vedtaket ble fattet i kommunestyret startet prosessen for restaureringen.

Arbeidet ble utført av Nesodden historielag og ledet av historielagets nestleder, Erik Jakobsen. Det var viktig for kommunen å få en lokal fagmann til å utføre arbeidet. Dette ble tømrermester Eivind Borud fra Nesodden. Dette var et meget godt valg; Eivind og Erik har stått for arbeidet og de har utført en meget flott restaurering; all honnør til disse to!

Arbeidet startet rett etter påske og ble ferdig samme uke som åpningen. Toppen av klokketårnet er nytt, mens nedre del er den originale. Nå skal Nesodden tåkeklokke igjen skinne som det monumentet det er; betydelig mer synlig (tre meter høyere) for alle fartøy på sjøen og for de ca 15 000 som trafikkerer Nesoddtangen hvert døgn.

Dette er et svært viktig og særegent kulturminne i Indre Oslofjord og derfor meget viktig å bevare for fremtiden. Nesodden tåkeklokke er igjen blitt et «signalbygg» på Signalen. Fullføringen av Nesodden tåkeklokke er derfor en stor seier for de frivilliges arbeid med kulturminner i Oslofjorden.

André Schau er styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening. Han har skrevet bok om fyrene i Oslofjorden og bistått og initiert store og små prosjekter på mange fyr.

Prosjektstøtte til norske fyr 2019

fyrseddelEtter gave fra Sparebankstiftelsen DNB deler Norsk Fyrhistorisk Forening(NFHF) nå ut prosjektstøtte for tilrettelegging for bruk av fyr.

Tekst: Ola Sendstad

Norske fyrstasjoner er viktige nasjonale kulturminner. Bruk av fyrstasjonene er nødvendig for å kunne bevare dem over tid. Fyrene er en del av vår felles kulturarv og bør i størst mulig grad være tilgjengelig for allmennheten.

Sparebankstiftelsen DNB har bevilget penger til Norsk Fyrhistorisk Forening(NFHF) for prosjekter innen tilrettelegging av fyrene til ny bruk.

Formål

Formålet med prosjektstøtten er fysisk tilrettelegging av norske fyrstasjoner etter en strategi om bevaring gjennom bruk.

Hva kan få støtte

Det kan gis tilskudd til fysiske permanente tiltak  på norske fyrstasjoner som gjør dem bedre tilrettelagt for bruk eller tilgjengelig for flere. Prosjekter som støttes kan for eksempel være utbedring/sikring av stier, rekkverk, skilting, belysning, toalettfasiliteter, kjøkken, tilrettelegging for overnatting, ovner, brannsikring, aggregat
eller innkjøp av båt til frakt av besøkende.

Ved vurdering av søknader vil det legges vekt på at tiltakene tilrettelegger for allment tilgjengelig bruk, uten å gå på bekostning av bevaringsverdi til fyrstasjonene eller omkringliggende landskap.

Det gis bare tilskudd til prosjekter som skal gjennomføres innen ett år etter tilsagn.

Det kan både søkes om fullfinansiering og delfinansiering av prosjekter. Tilskudd vil kunne være i størrelsesorden 5 000 - 100 000 kroner.

Hvem kan søke

Den som søker må være langsiktig leietaker eller eier på en norsk fyrstasjon, være medlem  av Norsk Fyrhistorisk Forening og dele foreningens mål om bevaring og tilgjengeliggjøring for allmenheten.

Hva kan ikke få støtte

I denne tilskuddsordningen gis det ikke støtte til immaterielle eller midlertidige tiltak som dokumentasjon, drift av organisasjon, kurs, bøker eller arrangement. Det vil ikke gis tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter.

Hvordan søke

Søknad om prosjektstøtte sendes til NFHF per e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 01.11.18.

Søkere må benytte eget søknadsskjema som er sendt ut til alle medlemmer av NFHF. Ta kontakt om dette ikke er mottatt.

Spørsmål angående tilskuddsordningen kan rettes til Ola Sendstad, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 416 02 046

Styret i NFHF vil behandle innkomne søknader innen 31.01.2019.

Rapport

Etter fullført prosjekt vil det bli krevd en enkel rapport med beskrivelse, bilder og regnskap.

Se hvilke prosjekter som ble støttet i 2018 HER

Les mer om gaven fra Sparebankstiftelsen DNB HER

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 66 gjester og ingen medlemmer på besøk.