Historie: Dyna fyrstasjon

Dyna 0410 057 kopiDyna 0410 057 17 kopiFra enkelt ledfyr til Oslos best beliggende selskapslokale på knappe 120 år.

Tekst: Per Roger Lauritzen
 
Mot slutten av 1800-tallet endret trafikkmønstret seg i Christiania havnebasseng. Det skyldes både at damskip gradvis overtok for seilskip, og at havneområdene i hovedstaden stadig ble større. Nå begynte stadig flere fartøy å foretrekke Vestre Løp mellom Bygdøy og Nakholmen. Løpet her var smalt og hadde en rekke grunner og skjær som var farlige for seilasen, og ikke noe fyrlys. Etter ønske fra sjøfarende, foreslo Christiania Havnevesen derfor å opprette et bemannet fyr i dette løpet. De mente at skjæret Dyna som lå kloss i hovedleia ville være en egnet plass for fyret. Skjæret skal ha hatt en jevn og slett overflate, nesten som en dyne, derav navnet.

Fyrplanene ble vedtatt og penger bevilget for budsjettet i 1875. Byggingen tok til på våren samme år og arbeidet gikk raskt frem. I løpet av sommeren ble det bygget en trebygning som skulle være bolig for fyrbetjeningen. Et tilbygg ble ført opp inntil boligen og fungerte som et slags uthus. Rundt deler av bygningen ble det bygget et steinkar for å beskytte huset. Naust var det dessverre ikke plass til på skjæret, så fyrfolket fikk kun en liten brygge på nordsiden til å fortøye båten sin ved. Christiania Havnevesen mente nok at forholdene så langt inne i havnebassenget ikke var verre enn at brygga fikk duge.

Noe særlig til lys ble heller ikke installerte, kun en liten oljelampe i et 6. ordens linseapparat. Det var plassert i et lite karnapp på boligens søndre vegg, i høyde med stueetasjen. Fyret brant fra 15. juli til 31. mai. Når fjorden var frosset til is var fyret slukket. Dyna fyr var ferdigbygd og tent første gang i 1875. Det ble bemannet med fyrvokter med husstand.

Gradvise forbedringer

Tåken kan, som mange vet, ligge tjukk i Oslofjorden. Det var derfor også krav fra de sjøfarende om et tåkesignal på Dyna. På taket av boligen ble det derfor bygget et lite tretårn med en tåkeklokke.. Som vanlig var klokken drevet av et urverk med lodder og ble trukket manuelt opp av fyrbetjeningen. Det var meget små forhold på skjæret, men kort vei til både Bygdøy og sentrum.

Første større ombygging på Dyna skjedde i 1898. Da ble karnappet fjernet og erstattet av et sekskantet lyktehus i støpejern. Der ble det så montert en 4. ordens linse og lyskarakteren ble endret til okkulterende. Samtidig ble fyrlyset skjermet med hvite og fargede sektorer.

Fyrlyset ble igjen forsterket i 1928, da både fyr og bolig ble elektrifisert. Tåkeklokken ble samtidig nedlagt og erstattet av et elektrisk tåkesignal, en nautofon. Dette var den første nautofonen som ble etablert på norskekysten (samtidig med Kvalen ved Haugesund). Nautofonen forårsaket et protestskriv fra Bygdøy Vel. De mente at den var til stor sjenanse for beboerne i området. De måtte imidlertid finne seg i at tåkesignalet var en del av det å bo ved sjøkanten i Norges viktigste havn. I 1928 fikk forresten også fyrbetjeningen endelig innfridd sitt ønske om mer plass ved at steinkaret rundt fyret ble utvidet på sørsiden av boligen.

Hverdager med utfordringer

Dyna fyrstasjon ble nok definitivt regnet som en av de bedre langs kysten, med sin relativt greie beliggenhet. Et tegn på trivsel må det også ha vært at i de første 30 årene etter århundreskiftet bodde det hele fire fyrvokterbarn samtidig på det lille skjæret! Og ikke nok med det, selv i en så liten verden som Dyna fyr var det flere husdyr. Her har fyrbetjeningen hatt både hund, katt og gris. Det sies at hønsene spankulerte på en hylle utenfor kjellervinduet.

Transporten var sjelden noe problem. Om sommeren gikk det vanligvis greit å bruke båt frem og tilbake til fyrskjæret. Om vinteren frøs ofte fjorden igjen, og da gikk man
på isen inn til Bygdøy eller Oslo. Når isen var usikker kom imidlertid utfordringene også her, men fyrfolk er en tøff rase! Barna ble da utstyrt med en planke under armen slik at de kunne berge seg om de trådde gjennom isen!

Folkene på Dyna fyr har også fått sin dose av havarier. I oktober 1954 var 10 000-tonneren ”Sunny Queen” på vei ut fra Oslo. Fyrvokter Hildeng hørte korte støt, kikket ut og så et svært fartøy med kurs rett på fyret! Få meter unna ble det slått bakk og roret lagt om, men for sent. Grunnstøting var uunngåelig. Fartøyet ble stående utenfor terrassen så nærme at fyrbetjeningen nesten kunne ta på den!

I 1956 ble Dyna fyr automatisert og avbemannet. Da hadde det bodd fem forskjellige fyrvokterfamilier her! Det ble installert gassreserve for nettstrømmen. Både fyr, tåkesignal og radiofyr ble opprettholdt som tidligere. Etter dette var det kun en tilsynsmann som hadde fast oppsyn med den lille fyrstasjonen. Bygningen ble så stående tom i mange år.

Nye tider

Utover på 1980-tallet var bygningen nå i så dårlig stand at Oslo Havnevesen vurderte riving av den gamle fyrbygningen. Heldigvis var det noen som så potensialet i det gamle anlegget og Dyna fyr ble reddet. I 1990 startet Oslo Havnevesen en omfattende restaurering av bygningen. Ønsket var nå å gjøre fyrboligen om til en sjømat-restaurant!
I 1992 kunne derfor ”Dyna Fyr A/S” åpne sine dører, og viste seg raskt å bli en stor suksess. Mange kaller stedet for byens best beliggende selskapslokale og det har blitt svært populært blant publikum. Her leies det ut til selskaper, konferanser, bryllup og andre arrangementer. Det er plass til maksimalt 40 gjester. De blir fraktet ut til fyret fra Honnørbrygga.

Bygningen er heldigvis lite endret utvendig, men innvendig er den totalrestaurert. Den har et lyst og elegant interiør i maritime farger. I tilbygget ved inngangen er det innredet et kjøkken med en liten bar. Flere menyer har navn etter fyr i området! Kjelleren er gradvis blitt sprengt ut for å gi plass til toaletter og garderober. Landingen er også fornyet bl.a. med en ny trebrygge. Det er ikke stor plass å bevege seg på under besøk på Dyna fyr, men uteplassen på sørsiden av bygningen er romslig. Her er det godt med bord og benker og en fabelaktig plass for en utepils eller noe annet forfriskende i sommersol! Her er en fantastisk utsikt over Indre Oslofjord! Båttrafikken går kloss inntil fyret. Danskebåtene og Kielbåtene fyller opp sundet ved passering. På Dyna sitter man da nærmest og ser rett opp på de store båtene som ofte gir et klemt i hornet til fyrgjestene!

Fakta:

Dyna fyrstasjon
Beliggenhet: På skjær utenfor Bygdøy.
Kommune: Oslo
Tent: 1875. Automatisert og avbemannet: 1956
Tårnets høyde:12,4 m
Lysets høyde over høyvann: 5,6 m
Lysvidde: 16,5 km
Eier: Oslo havnevesen
Fredet: Nei

Per Roger Lauritzen er medlem av Norsk fyrhistorisk forening og redaktør for NAFs veibok. Han har også skrevet mange bøker om norsk natur, historie og turmuligheter.

Denne teksten var først trykket i Magasinet Kulturarven.

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 32 gjester og ingen medlemmer på besøk.