alt
Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

Medlemmer av Norges Kulturvernforbund besøkte lørdag 4. september Landego fyr utenfor Bodø. Besøket skjedde i forbindelse med forbundets landsmøte 2010. Med på turen var representanter for 16 av forbundets medlemsorganisasjoner, deriblant også Norsk Fyrhistorisk Forening. Styreleder Eli Johanne Ellingsve møtte her fra styret, og NFHFs sekretær Birger Lindanger møtte som leder i valgnemnda for NK.

I uthuset på stasjonen fikk deltakerne en fargerik presentasjon av fyrlivet på Landego, på det som i si tid var en av kystens mest folkerike stasjoner (4 barnerike fyrvokterfamilier). Seniorrådgiver i Kystverket Atle Rønning orienterte grundig og tankevekkende om det omfattende restaureringsarbeidet som pågår på Skomvær fyr, tvers over Vestfjorden. Eli Johanne Ellingsve supplerte avslutningsvis med informasjon om fyrkommunen Bodø (6 fyr), og om farene forbundet med kryssing av Vestfjorden, eksemplifisert gjennom stedsnavnene Landego, Landegokjerringa, Gygra og Gygrefjellet.

Fyrstasjonen på Landego (Bodø kommune, Nordland) ble opprettet i 1902, blant annet etter ønske fra hurtigruteselskapenes loser. Stasjonen fikk støpejernstårn (29 meter), og her ble også tåkeluren ”Vestfjordoksen” plassert i 1934. Med tåkeluren økte arbeidsopp­gavene på fyret, og det ble bygd assistentbolig med to leiligheter, i tillegg til fyrmester­boligen (med to leiligheter).

Landego fyr ble automatisert og avbemannet i 1993. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren. Skagen-hotellene i Bodø driver utleie og møtevirksomhet på stedet.