Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

I regioner som sliter med verdiskapingen er lokalsamfunnet avhengig av reiselivsindustrien. Lars Monsen og spektakulære villmarksopplevelser er en vinneroppskrift i nord. Et eksempel er Finnmarksløpet – hundeløpet som for bare noen år siden kun var for dem med is i skjegget og ukegammel svette. Hundeklassikerene er nå blitt en turistmagnet i landets nordligste fylke. En million seere fulgte i år løpet på TV, og rundt sjekkpunktene er det vokst frem en liten industri av hundepassere og leverandører av mat og drikke. Både hund og kjører stiller krav til service og komfort. 

Slettnes fyr i Gamvik kommune er storhavet tiltrekningskraften. Turister som kommer hit, til det nordligste fyret på Europas fastland, har nok med å fordøye inntrykket av Barentshavet.

– Der ute finnes det ingen luksusgoder eller stor servering, sier fylkesråd for kultur, næring og samferdsel, Roger Hansen i Finnmark fylkeskommune. Til fyret kommer turistene av seg selv. Det er ikke like selvfølgelig andre steder. 

I Nord-Norge er det stor spenning rundt hva som skjer med kystvei 1, Hurtigruten. Båtene som tidligere var en livsnerve for frakt av folk og gods til og fra kystsamfunnene, er nå en stor leverandør av cruisevirksomhet. Men i nord lykkes, ifølge fylkesråd Roger Hansen, næringene til lands og til vanns med å utvikle hverandre.

– Lokale leverandører tilbyr turer med snøscooter, havsafari og hundesleder. En smak av Lappland blir det også, forteller Hansen. Men forsvinner Hurtigruten, vil de lokale produsentene få det problematisk, sier han.